Jeg prater selvfølgelig om vognen. Vi skulle kjøre helt til Mosjøen. Normalt sett så er man så uheldig at ting ikke alltid går like silkemykt som en helt vil. Hadde vært typisk hvis vognen var solgt eller noe. Men alt gikk som det skulle! Vi kjørte avgårde etter formiddagsluren til David så vi var i Mosjøen sentrum litt over ett (er en times biltur). Heiv på meg Manducaen og vi begynte å lete etter butikken "Knøttene". Digger navnet forresten!
Vi fant fram og der står den! Fantastiske fine vognen til David (meg?). Jeg elsker elsker elsker den så utrolig mye.
Seeee! Ikke verdens peneste bilde, men hadde ikke helt lyst til å klikke totalt med knipsinga midt på parkeringen med mitt store speilreflekskamera :)
Vi dro deretter og kjøpte en gave og dro til prestegården. Vi var der først og David var godt i gang med middagen før Gudfar Magne kom hjem fra jobb. Etter en godbit og en tussle tur i hagen gikk gutta å la seg, og jeg skulle få David til å legge seg i vognen (som jeg elsker!). Lettere sagt en gjort med en overtrøtt liten gutt. Vi gikk til Vefsn Museum og satt og husket litt, før han fikk roet seg. Tok noen bilder da jeg gikk!
Forsiden av prestegården.
Rolig gutt i vogna liker vi.
Vi var og så litt på kirka der gudfar jobber :)
I hagen..namnam. Verdt og nevne at bildet ble tatt før jeg satte igang spisinga.David hadde fullstendig take off på pianoet denne gangen. Var utrolig morro, med alle de lydene han kom meg i tillegg, og hoppet opp og ned i fanget til Elisabeth (datteren til Magne, hun er en slags stetante!), hun er også prest faktisk :)
Vi begynte med opp ned metoden idag. Kanskje ikke det beste tidspunktet siden vi ikke var hjemme før i åtte tiden. Men den funker. Gikk en halv time med gråt, før han begynte å kose seg i senga uten gråt. Til sammen tok det vel over en time før han sovna. David har veldig vanskelig for å sovne og gnur og grynter i evigheter før søvnen kommer til han.
At små barn bare har godt av å gråte før de legger seg og at de får "sterke" lunger av gråten er det dummeste jeg noen gang har hørt, og jeg kommer aldri til å la David få gråte seg i søvn. Det er fakta at små barn som gråter mye lar deg gå ut over seg selv går det for langt med gråtingen.
Søvntilvenning uten gråt For foreldre som synes det er uakseptabelt å la barnet gråte seg i søvn, er denne måten et alternativ. Den går ut på å ta opp barnet når det gråter, gi det trøst og roe det. Med en gang barnet er rolig, legges det i sengen igjen. Dette må kanskje gjøres mange ganger, for barnet erfarer at det får kos og trøst hvis det gråter. Etter hvert vil barnet forstå at etter trøsten skjer det ikke annet enn at det blir lagt i sengen igjen, og da blir motivasjonen for å fortsette protestene dårligere. Også med denne metoden er det lurt å prøve å roe barnet i sengen først. Av og til kan det være nok å prate litt og kanskje forandre litt på barnets liggestilling.
Lånt fra Babyverden.no
