Lille Juno 4 uker gammel på bildet. Da hun var 12 uker ga vi henne og hennes tre søsken bort til det vi trodde var en vennlig hjem.
I september fikk vi høre at hun var havnet på det lokale kattehuset, livredd alt og alle og veldig mager.
Det kunne ikke stemme? Hun var jo den tøffeste i kattunge flokken, den pusien med mest personlighet og den gladeste i mat av alle.
Viste seg å være henne, og jeg klarte ikke å la henne være igjen der så jeg tok henne med meg hjem. Hun kjente seg igjen med en gang vi kom hjem. Snuste litt rundt og løp å la seg i kurven, en liten stund senere opp på fanget til Morten.
Men hun var livredd.. lyder, mennesker, bevegelser.. Det tok veldig lang tid å få henne trygg igjen..
Dagen hun kom hjem igjen.Feite henne opp måtte vi gjøre også.. Muffin (moren til Juno) som vi fortsatt hadde da, var ikke spesielt snill mot henne, det ble bedre da vi ga Muffin bort (hun var ikke snill mot barn og ble enda verre da David ble født).
Juno ble tilslutt en herlig liten pus da. Elsket David og når besøk kom inn døra var det ikke nøye om det var fremmede, hun skulle helst være oppå dem og kreve kos.
Vi fant en katteglad seriøs familie med to barn. De har vært veldig ivrige på akkurat Juno, og på torsdagen kom de å hentet henne på tur hjemover etter ferie (de bor nært Tromsø).
Vi har fått oppdateringer på hvordan det går med henne og hvordan bilturen gikk, damen har til og med ringt oss :)
Første dagen i sitt nye hjem kom hun snikende opp i sofaen og sov der, godt å høre :)
Nå får Juno være en utekatt, hun får mer plass og mer oppmerksomhet enn vi noen gang en stund framover har mulighet til å gi henne.
Det blir lenge til jeg kommer til å få noen dyr, har rett og slett ikke tid til det. Bor veldig upraktisk til og på liten plass. Hvis barna ikke er allergiske og vi har en hage i framtiden så kanskje det blir en liten pus .. :)
Det er litt trist uten henne.. men barna kommer alltid til å være i første rekke uannsett..
