Er det rart jeg er forelska?

"nammenam"

Lillegutt som har blitt så stor, som snakker setninger og forteller oss at han er glad i oss og når han er lei seg for å nevne noe. Er overalt og bildet over er det beste bildet du får tatt.. hvis du ikke virkelig prøver.

Og denne gla'jenta som foreløpig er ganske lett å ta bilder av.. Kan hun i det hele tatt bli sinna?

Kan fortsatt fly.

Hysterisk morsomt med frukt i øyet..?

Herlige Pappa!

Før jeg ble gravid tenkte jeg ikke så mye over det å få barn, nå er det hele livet mitt.

Elsker familien min og ønsker å jobbe med barn. 

Aller helst ha flere barn, men det er lenge til. 

Hvis jeg skal oppleve verden så vil jeg gjøre det med familien.

Skal jeg utdanne meg er det familien som inspirer og gir meg pågangsmot.

Hva jeg vil bli er det familielivet som har avgjort. Jeg vil være hjemme når barna kommer hjem fra skolen, lage middag og ha tid sammen med dem.

Familien har formet meg og gjort meg til den personen jeg ønsker å være.. livet før spiller liksom ingen rolle lengre. Savner ingenting.

Alt jeg higer etter er et typisk "A4" liv, for jeg vet at der kan jeg være lykkelig. Ingen drama og konkurranser, bare være meg selv. 

Trives utrolig nok veldig godt på Mo. Klarer ikke se for meg å bo noen andre steder, kanskje litt utenfor men ikke for langt. 

Møtt så mange herlige mennesker, spesielt siden jeg ble gravid med Sofie. Gleder meg til flere jentekvelder, enten det er på resturant eller langt oppe på fjellet. Festligheter eller små turer med gode venner og deres barn.

Og så er jo såklart resten av familien på Mo. De betyr alt, uannsett hvor tøft og vanskelig ting kan være så holder vi sammen, og har godt humør!

Er viktig for meg at familien er samlet, for jeg vet hva avstander og tiden gjør. 

Vi gleder oss veldig til tante AK kommer hjem i fra India.. :)

I morgen skal vi i femtiårs dag. Det betyr at lille S skal sove borte for første gang. Grugleder meg, får ikke sove og må kose med henne hele tiden, som om vi skal være borte i mange dager.

Gleder meg mest.