For en helg..

Blir ekstremt vanskelig å forklare hvordan den er for enkelte sier noe er "tabu". Jeg mener selv det ikke er det, men skal selvsagt ta hensyn til det. Familien til sambo på farssiden er iallefall rammet av sykdom og en enorm dose uhell de siste dagene.
Det er så frustrende og ikke kan gjøre noe. Jeg hadde gjerne blitt igjen der..

Vi kjørte som sagt til Steinskjer på fredagen som var. Noen få mil utenfor byen fikk vi en telefon om at mor har falt og må på sykehus! Hun hadde fått lårhalsbein brudd.. Ikke nok med det men det var et gammelt brudd også fra forrige gang hun falt som legene hadde oversett.
Lørdagen dro vi til Levanger sykehus etter operasjonen og hadde en liten feiring der. Synes synd i mor.. hun ble sikkert veldig skuffet, hun gikk til og med ikke ut den dagen for at hun skulle være sikker på å ikke falle, så snublet hun inne.. :(


Jeg er sliten. Den lange kjøreturen, ac på fullt og vond rygg tok veldig på. Søvn er vi ikke helt sikre på hva er.
David kan finne på å hylgråte alt fra en time til 6 på en natt. Han vil bare opp, vet ikke hvor mange ganger vi har blitt lurt av han og trodd han har det vondt. Jeg tør ikke tenke på om han har fått paracept fordi vi trodde at det var tenner som viste seg i ettertid å ikke være det.
Det skal være slitsomt å være foreldre, spesielt til småbarn.
Men jeg har så utrolig mye mer jeg prøver å håndtere. Det går ikke så veldig bra, enda det snart har gått et helt år.
Det tøffeste er at det er ingen, ingen som har gitt den støtten vi som familie har trengt og trenger. Det offentlige svikter oss gang på gang.
Det gjør meg bitter. Og veldig sint. Skal jo selvsagt ikke forvente slikt av andre, men en har jo håpet. Flere måneder har jeg følt at alt er helt på kanten.
Vet ikke helt hva vi som familie blir å beslutte men håper noe skjer snart. Jeg klarer ikke å fortsette utover nyåret på samme vis. Har mest lyst til å bare dra, at vi tre drar bort.

Dette er en av grunnen til at ingen sms'er har blitt besvart i det siste. Gjelder telefonsamtaler også. Vil heller ikke snakke om det. Vet ikke helt hva jeg vil. Er bare veldig lei.
Å skal måtte vise hensyn til alt og alle, andres følelser og tanker. Ikke vise mine synspunkt og meninger, de er helt feile uannsett. Late som.
Vi har iallefall bestemt oss for å prøve og kose oss i julen med familien.

Skal prøve og ikke syte så mye, men bloggen gjør det så lett å få det ut på.
Alt er ikke helt fantastisk, men ofte er det bare dumt å skal fokusere på det negative, går fokuset dit blir det aldri å gå bra?! Her er hele fokuset på det positive eller gleder i framtiden.
Det er kjempe godt og se tilbake og se at vi gjør noe vi også. Vi koser oss. Men tankene kommer også.. "Det var den dagen da.."